MORTEN KROGVOLD

Nelson Mandela

Mine begrep om det som er vakkert er nokså ulik den jevne borgers, sier Krogvold. Et ansikt uten lidelse eller et levd liv er ikke vakkert for meg. Motefotografiet er kjønnsløst. Jeg ser også skjønnheten i en vakker høstdag, men jeg tror jeg kan ta vakrere bilder fra et forfallent skipsverft i Polen enn fra Jotunheimen. Det vakre er det levde liv; det som er angrepet, tært og slipt.

I dette fotografiet av Nelson Mandela får Krogvold eksemplifisert hva han mener.

Nelson Rolihlahla Mandela var Sør-Afrikas første svarte president (fra 1994 til 1999), og landets første president valgt i frie valg blant alle landets borgere. Før han ble president hadde han i en årrekke vært en av de toneangivende antiapartheidaktivister i landet, og hadde sittet fengslet i 27 år, mye av tiden på Robben Island.

Da han i 1990 ble løslatt fra fangenskap, gikk han i bresjen for en politikk for forsoning og samarbeid, som bidro til å føre landet inn i et multietnisk demokrati. For dette arbeidet fikk han Nobels fredspris i 1993, sammen med Sør-Afrikas daværende president Frederik Willem de Klerk.

Bakgrunnen for dette bildet er følgende lille historie:

Da Nelson Mandela kom inn i rommet, visste Morten Krogvold at han i beste fall hadde en time på seg til å ta sitt livs sterkeste bilder. Om Mandela skulle kjede seg, kunne han reise seg og gå når som helst. Morten Krogvold trakk pusten dypt og sa:

«Herr president, jeg har et spørsmål: Hvordan er det å sitte 25 år i fengsel uten å få treffe en kvinne?»

Morten Krogvold holdt pusten. Hadde han gått for langt? Han har aldri etterstrebet å få dem han fotograferer til å slappe av. Han vil tvert imot at de skal være på tå hev, at kontakt og energi skal oppstå, slik at det gnistrer.

Nelson Mandela stoppet i steget, kikket på Krogvold og sa: «Dette blir gøy.»

Etter det kom praten og dialogen. Blant annet var Nelson Mandela overrasket over at et så rikt land som Norge, kunne bygge så stygt.

En stund etter fotograferingen bestilte Nelson Mandela 400 kopier av portrettet.

– Jeg vil ikke si at det er det beste portrettet jeg har tatt, men jeg er stolt av at jeg våget å ta initiativet, at jeg utfordret meg selv, sierKrogvold.